Vannansamling

Vannansamling, ofte kalt ødem, er en unormal opphopning av væske i kroppens vev eller hulrom. Det kan være lokalisert, som perifert i ben og ankler, eller systemisk, som væske i bukhulen (ascites) eller lungene (pleural effusjon eller pulmonalt ødem). Ødem kan være kortvarig og ufarlig i enkelte situasjoner, men kan også være tegn på underliggende sykdom.

Årsaker og mekanismer: Vannansamling oppstår når balansen mellom krefter som styrer væskeutveksling mellom blodkapillærer og vev endres. Økt hydrostatisk trykk i blodårene (for eksempel ved hjertesvikt eller venøs insuffisiens), redusert kolloidosmotisk trykk (niedere albuminnivå ved leversykdom eller nyresykdom), eller nedsatt lymfedrenasje kan føre til væskeansamling. Andre bidragsytere inkluderer natrium- og væskeopphopning gjennom nyrefunksjon, inflammatoriske tilstander og visse legemidler som NSAIDs og calciumkanalblokker.

Symptomer og diagnostikk: Vanlige tegn er synlig hevelse, spesielt i bena, tett hud og vektøkning. Ved ascites kan magen være hovent. Diagnostikk består av klinisk undersøkelse, blodprøver (nyre- og leverskade), BNP ved mistanke om hjertesvikt, og bildediagnostikk som ultralyd av abdomen eller røntgen/ekkokardiografi for å utrede underliggende årsak.

Behandling: behandling retter seg mot årsaken og inkluderer natriumrestriksjon og diuretika når det er indikert, samt tiltak som heving av bena eller kompresjonsstrømper ved perifert ødem. Alvorlige eller vedvarende tilfeller kan kreve sykehusbehandling og spesifikk behandling for den underliggende sykdommen, som behandling av hjertesvikt, leversykdom eller nyresvikt. Forebygging vektlegger tidlig identifikasjon av risikofaktorer og regelmessig oppfølging.