Valutaposisjoner

Valutaposisjoner refererer til beholdningen av utenlandsk valuta i en virksomhet eller finansinstitusjon, inkludert kontante midler og forpliktelser denominerte i ulike valutaer samt avledede finansinstrumenter som brukes for å regulere valutarisiko. Hensikten er å måle og styre eksponering mot valutakursendringer på transaksjons-, translaksjons- og økonomisk nivå.

Vanlige komponenter er spotposisjoner, forward-kontrakter (terminkontrakt), futures, valutaopsjoner og swap-kontrakter. Spotposisjon innebærer umiddelbar eller kortsiktig levering av valuta; forwards og futures fastsetter kursen for en avtalt levering senere. Opsjoner gir rett til å kjøpe eller selge valuta til en avtalt kurs, og swaps omfatter bytte av kontantstrømmer i ulike valutaer over tid.

Eksponeringer måles ofte som netto posisjon (verdien av posisjonene i en valuta fratrukket det som er i motsatt retning) eller brutto posisjon. Viktige risikoaspekter inkluderer transaksjonsrisiko for planlagte betalinger i andre valutaer, translikasjonsrisiko ved regnskapsføringen av utenlandsk inntjening og økonomisk risiko for konkurranseevne dersom valutakursen endres. Analyser og rapportering brukes for å vurdere eksponeringen.

Forvaltning og sikring av valutaposisjoner innebærer bruk av forwards, opsjoner og swaps, samt naturlig sikring ved å matche inn- og utbetalinger i samme valuta. Risiko kontrolleres gjennom interne grenser, overvåkning og regelmessig rapportering i samsvar med relevante regnskapsstandarder og regelverk (for eksempel IFRS eller GAAP).

Et kort eksempel: et norsk selskap med betydelige USD-inntekter og USD-forpliktelser kan ha en USD-spotposisjon og bruke forwards for å sikre forventede USD-innbetalinger mot volatilitetsendringer i USD/NOK.