Utviklingskostnader

Utviklingskostnader er kostnader som påløper i skapelsen av nye produkter, tjenester eller prosesser, eller vesentlige forbedringer av eksisterende tilbud, med sikte på å skape fremtidig verdi. Dette inkluderer vanligvis forskning, design, prototyping, testing, validering og programvareutvikling, samt produksjonsforberedelser og regulatoriske tiltak.

Regnskapsmessig behandling varierer mellom land, men i IFRS skilles vanligvis forskningskostnader fra utviklingskostnader. Forskning kostnadsføres normalt som periodiske kostnader ved påløp. Utviklingskostnader kan derimot aktiveres som immateriell eiendel hvis prosjektet har teknisk gjennomførbarhet, det er tiltenkt og har evne til å fullføres og brukes eller selges, kostnadene kan måles pålitelig, og det er sannsynlig at prosjektet vil generere fremtidige økonomiske fordeler, samt at ressursene er tilgjengelige for å fullføre.

Når kriteriene er oppfylt, kapitaliseres kostnadene og avskrives over eiendelens forventede økonomiske levetid. Hvis ikke, blir kostnadene kostnadsført i perioden. Oppfyllelse av kriterier og valg mellom kapitalisering og kostnadsføring påvirker resultatregnskapet og balansen, og kan variere mellom IFRS og nasjonale regnskapsregler.

Skattebehandling og incentiver varierer også; mange land tilbyr skattefradrag eller kreditter for forskning og utvikling som kan redusere netto kostnad ved utvikling. Mange virksomheter bruker styringsprosesser og budsjettering for å overvåke utviklingskostnader, vurdere risiko og avkastning, og sikre sporbarhet i investeringene.