kapitalisering

Kapitalisering er praksisen med å registrere en investering som en eiendel i balansen i stedet for å kostnadsføre den i resultatet. En kapitalisert kostnad antas å gi virksomheten framtidige økonomiske fordeler utover inneværende periode og dermed være tilknyttet en identifiserbar eiendel.

Når kapitalisering er aktuelt, avhenger det av at kostnaden kan måles pålitelig og gir eller forventes å gi fremtidige fordeler. Vanlige eksempler inkluderer kjøp av maskiner, produksjonsutstyr og bygg, samt påkostninger som forbedrer eller forlenger eiendelens levetid. Innen programvare kan visse utviklingskostnader kapitaliseres hvis prosjektet antas å skape en identifiserbar framtidig verdi og oppfyller bestemte kriterier, mens forskningskostnader og regelmessig vedlikehold vanligvis kostnadsføres. Ikke-registrerte eller usikre fordeler er normalt utgifter i perioden.

Regnskapsmessig behandling innebærer initialt opptak av kapitaliserte kostnader til anskaffelseskost. Deretter avskrives eller amortiseres eiendelen systematisk over den forventede økonomiske levetiden. Verdien kan nedskrives hvis forventede fordeler faller under bokført verdi. I enkelte regnskapsrammeverk kan gjenanskaffelse eller verdiregulering være tillatt under spesifikke betingelser, men dette varierer mellom land og regnskapsstandarder.

Kapitalisering påvirker resultatet ved at kostnader trekkes ut av årlig fortjeneste og i stedet fordeles over eiendelens levetid, noe som også påvirker nøkkeltall som avskrivninger, soliditet og kapitalbinding. Det krever klare retningslinjer og dokumentasjon for å sikre konsistent anvendelse mellom prosjekter og perioder.