Utlånsrenter

Utlånsrente, ofte omtalt som lånerente, er prisen en utlåner tar for å låne ut penger til en låntaker. Den uttrykkes som årlig rente og er den primære kostnaden forbundet med låneopptaket. Utlånsrenter varierer mellom ulike lånetyper, for eksempel boliglån, billån og forbrukslån, og mellom ulike långivere.

Rentene fastsettes ikke individuelt av intet; de avhenger av bankenes finansieringskostnader, risikoen ved lånet og konkurransen i markedet. I praksis kobles en referanserente (for eksempel en 3-måneders NIBOR) med en bankmargin og eventuelle gebyrer. Mange boliglån har flytende rente som følger referanserenten pluss et margin, mens andre lån har fast rente i en avtalt periode.

Ulike faktorer påvirker utlånsrenten: lånebeløp, nedbetalingstid, sikkerhet i form av pant, låntakerens kredittverdighet, og lånetype. Utlånsrenten kan være faste i en viss periode, eller justeres regelmessig hvis referanserenten endres. I tillegg kan kampanjer og midlertidige rabatter forekomme.

På makroøkonomisk nivå påvirkes utlånsrenten av sentralbankens pengepolitikk og styringsrente, samt inflasjon, likviditet i finansmarkedene og bankenes finansieringskostnader. Regulering og åpenhet omkring priser og vilkår gjør det mulig for forbrukere å sammenligne tilbud, for eksempel via offentlige prisindekser og finansielle portaler.