utlånsrenten

Utlånsrenten er den renten banker og andre finansieringsinstitusjoner tar ut av kunder for lån, som boliglån, billån og forbrukslån. Den representerer kostnaden ved å låne penger og varierer mellom lånetyper og mellom individuelle avtaler. Utlånsrenten oppgis vanligvis som en årlig rente og kan også suppleres med opplysninger om effektiv rente, som inkluderer gebyrer og andre kostnader som påvirker totalkostnaden.

Prissettingen skjer ved at banken fastsetter en base kostnad knyttet til finansieringskostnader og risiko, pluss en margin som reflekterer lånets karakter. Basen er ofte knyttet til en referanserente eller til kostnader ved interbankfinansiering og Norges Banks styringsrente. Marginen varierer ut fra lånetype, nedbetalingstid, sikkerhet i form av pant eller andre garantier, kundens kredittverdighet og konkurransen i markedet. Som følge av dette kan to kunder med lignende lån få litt forskjellige utlånsrenter.

Utlånsrenten kan være variabel eller fast. Variabel rente følger ofte en referanserente og kan endre seg når referanse- eller styringsrenten endres, mens fast rente gjelder for en avtalt periode. Boliglån har ofte perioder med fast rente, mens andre lån i større grad tilbys med variable forhold.

Det er viktig å vurdere både nominell rente og totalkostnader når man sammenligner tilbud. Totalkostnaden påvirkes også av etableringsgebyrer, termingebyrer og andre kostnader knyttet til lånet.