Utgangsposisjonen

Utgangsposisjonen, eller startposisjonen, betegner den posisjonen en person eller enhet inntar før en bevegelse eller handling begynner. Begrepet brukes i flere fagfelt, blant annet idrett, trening, arbeidsmiljø og kirurgi. Den er viktig fordi den påvirker balanse, effektivitet og risiko for belastning og skader. En god utgangsposisjon innebærer ofte en nøytral kroppslinje, riktig fotstilling eller støtteflate, og en stilling som tillater rask og kontrollert bevegelse i ønsket retning.

I idrett og trening refererer utgangsposisjonen til hvordan man står eller plasserer seg før en bevegelse, for eksempel før et løft, et sprang eller en kastebevegelse. Instruktører understreker ofte å oppnå stabilt tyngdepunkt over støtteflaten, aktiv kjernemuskulatur og avslappede skuldre. Små justeringer av stilling kan tilpasses individuelle faktorer som høyde, kroppslengde, fleksibilitet og teknikkmål.

I arbeidsmiljø og ergonomi beskrives utgangsposisjonen hvordan arbeidere starter kroppen før gjentatte eller kraftkrevende oppgaver. Riktig utgangsposisjon kan redusere belastning på rygg og lemmer og forbedre arbeidsflyt og sikkerhet.

Begrepet varierer mellom aktiviteter, og prinsippene tilpasses konteksten for å fremme kontroll, sikkerhet og ytelse. Vanlige feil inkluderer en saggende eller overstrakt rygg, feil fotstilling, eller manglende balanse mellom kroppens aksial- og leddvinkler.