Utdanningsløpet

Utdanningsløpet er en norsk betegnelse for den sammenhengende banen en elev eller student følger gjennom det formelle utdanningssystemet. Begrepet brukes for å beskrive progresjon og valg gjennom utdanningsnivåene, fra grunnskole via videregående opplæring til høyere utdanning og livslang læring. Det brukes i politikk, statistikk og planverk for å beskrive overgang mellom nivåer, tempo og eventuelle avbrudd i utdanningsforløpet.

Grunnskolen er den første fasen og er obligatorisk i ti år (1.–10. trinn). Den består av barneskole (1.–7. trinn) og ungdomsskole (8.–10. trinn). Etter fullført grunnskole søker eleven videre til videregående opplæring. Videregående opplæring varer normalt tre år og gir to hovedveier: studiespesialisering, som forbereder til høyere utdanning, og yrkesfag, som gir faglig kompetanse og praksis i arbeidslivet. Det finnes også muligheter for spesialiserte program eller læreplasser som fører til fagbrev.

Etter avsluttet videregående opplæring kan man søke opptak til høyere utdanning ved universiteter og høgskoler. Opptak kan kreve generell studiekompetanse eller en kombinasjon av faglige fordeler og praksis, avhengig av studiet. Det finnes også alternativer som påbygging til generell studiekompetanse, samt voksenopplæring og etter- og videreutdanning for personer i arbeidslivet.

Utdanningsløpet påvirkes av nasjonale læreplaner og reformer som har som mål å gjøre utdanningen mer sammenhengende, inkluderende og tilpasset livslang læring og kompetanseutvikling.