Usikkerhetsoverføring

Usikkerhetsoverføring er et begrep som brukes i risikostyring, beslutningsteori og beregningsmetodikk for å beskrive prosessen der usikkerhet flyttes eller legges over på en annen del av et system, en modell eller en avtale. Begrepet kan brukes i to hovedkontekster: (1) usikkerhetspropagasjon i modeller, der usikkerhet i inngangsparametere eller målefeil sprer seg til modellens resultater; og (2) overføring av usikkerhet i kontrakts- og ansvarsforhold, der usikre utfall flyttes til eller bæres av en annen part gjennom kontrakter, forsikringer eller leverandøravtaler.

I statistikk og ingeniørfag beskriver usikkerhetsoverføring hvordan varians og feilkilder påvirker prediksjoner, beslutninger og risikoresponser. Verktøy som usikkerhetpropagasjon, sensitivitetanalyse og Monte Carlo-simulering brukes for å kvantifisere og håndtere usikkerheten ved å vurdere hvordan variasjoner i innganger påvirker utkomster.

I kontrakt og organisasjonsledelse innebærer usikkerhetsoverføring at usikkerheter knyttet til utfall blir lagt til en part som bærer risikoen, for eksempel gjennom forsikring, garantiordninger, ytelsesbaserte kontrakter eller leverandøransvar. Dette er relatert til, men ikke det samme som, generell risikofordeling og risikooverføring i avtaler.

Praktiske forhold ved usikkerhetsoverføring inkluderer tydelig definisjon av hva som kan overføres, hvilke betingelser som utløser overføringen og hvilke resterende usikkerheter som forblir hos eier eller beslutningstaker. Åpenhet om forutsetninger og dokumentasjon av restusikkerhet er viktig for beslutningskvalitet. Begrensninger gjelder at ikke all usikkerhet kan overføres, og risiko for moral hazard og informasjonsasymmetri kan påvirke resultatene.