Undervannskar

Undervannskar er oppdrettsinnretninger som består av netting som danner avgrensede volumer under vannoverflaten. De brukes i marint oppdrett og er særlig utbredt i laks- og ørretoppdrett, samt i enkelte tilfeller for andre arter i ferskvann. Ved å plassere nettingvolumene under overflaten kan man utnytte mer stabile vannlag og redusere påvirkning fra vær og bølger.

Teknisk utforming og drift: Systemet består av rammer, netting og festesystemer. Det kan være festet til havbunnen med ankre eller moorings og til flyteelementer. Noen undervannskar kan justeres i dybden og senkes eller heves for å tilpasse forholdene. Vannet sirkulerer gjennom nettingen for oksygen, avfallsbortføring og ernæring til fisken. Fôr tilføres ofte via automatiske fôringsanlegg, og overvåking skjer med kamera, sensorer og fjernstyring.

Fordeler og formål: Undervannskar gjør det mulig å plassere oppdrett i områder med god vannkvalitet og strøm, og kan bidra til bedre dyrevelferd og vekst samt redusert visuell og fysisk belastning for andre bruksområder i nærheten. Systemet gir også fleksibilitet ved skiftende værforhold og kan utnytte dypere vannlag hvor temperatur og oksygen kan være mer fordelaktige.

Utfordringer og miljøaspekter: Implementering og drift krever godt vedlikehold, overvåkning og rask respons ved rømning eller skader. Det kan være risiko for påvirkning av bunnehabitat, fôreavfall og lokale økosystemer, samt behov for sikkerhetsrutiner for ansatte og robuste konstruksjoner for å tåle vær og bølger.

Regulering og praksis: Oppdrettsanlegg som bruker undervannskar er underlagt nasjonale regelverk og tilsyn som dekker dyrevelferd, miljøpåvirkning og sikkerhet, samt bransjestandarder for drift og overvåking.