Underordninger

Underordninger er et grammatisk forhold mellom setninger der en bisetning er avhengig av en hovedsetning og gir tillegg eller spesifikasjon til hovedinnholdet. Bisetningen kan fungere som subjekt, direkte objekt eller predikativt ledd i hovedsetningen, og bidrar dermed til å arrangere informasjon i mer komplekse setningsstrukturer. Dette står i kontrast til sideordning eller koordinasjon, der to eller flere hovedsetninger står i forhold til hverandre uten et underliggende avhengighetsforhold.

Substantiviske bisetninger, også kalt nominalbisetninger, fungerer som subjekt, objekt eller predikativt uttrykk. Eksempler: “Det er viktig at alle møter,” hvor bisetningen “at alle møter” fungerer som innholdet i predikatsuttrykket; og “Jeg vet at du kommer,” hvor bisetningen fungerer som direkte objekt.

Adverbiale bisetninger angir tid, årsak, betingelse, formål, måte eller tilsiktet resultat i forhold til hovedsetningen. Eksempler: “Vi tar en pause når filmen begynner” (tid), “Fordi det regner, blir vi inne” (årsak), “Hvis det regner, blir vi inne” (betingelse), “Han snakker slik at alle forstår” (formål/resultat).

Relative bisetninger gir supplerende informasjon om et substantiv i hovedsetningen og styres ofte av relative pronomen som som, hvem, hvilket. Eksempel: “Boken som jeg kjøpte i går er spennende.”

Non-finite bisetninger er ikke-begrensete i tempus eller person og inkluderer infinitivssetninger som “å lese bøker gir kunnskap” og participialsetninger som “ettermiddagen etter å ha spist.” Disse bidrar til å uttrykke handlinger eller tilstander i en komprimert form.

Bruken av underordninger er vanlig i skriftlig og formell norsk, og riktig plassering av komma varierer avhengig av om bisetningen kommer foran eller etter hovedsetningen.