predikatsuttrykket

Predikatsuttrykket er i norsk grammatikk den delen av en setning som sier noe om subjektet. Det forteller hva subjektet gjør, hva det er, eller hvilken tilstand eller relasjon det har. Predikatsuttrykket kan være enkelt eller komplekst og består ofte av verbet sammen med dets komplementer, eller av et predikativt uttrykk som følger et kopulaverb.

I en enkel aktiv setning utgjør predikatsuttrykket vanligvis verbalet og eventuelle direkte eller indirekte objekter: for eksempel i setningen «Katten sover» er «sover» predikatsuttrykket (her uten objekt). I setninger med kopulaverb følger et predikativt uttrykk etter selve verba: «Katten er svart» har predikativet «svart» koblet til subjektet gjennom kopulaverbet «er».

Predikatsuttrykket kan også være mer komplekst, for eksempel når det inneholder infinitiver eller andre verbformer som hører til predikatet: «Hun prøvde å sove» eller «Vi har blitt valgt til president». I slike tilfeller omfatter predikatsuttrykket hele den verbale konstruksjonen, inkludert hjelpeverb og eventuelle infinitivsfraser eller partikler.

I norsk analyselitteratur brukes ofte begrepet predikatsuttrykk om den delen av setningen som gir informasjon om subjektet, og som kan være enten et verbalt predikat eller et predikativt uttrykk etter en kopula. Dette står i forhold til temaet eller syntaktiske roller som subjekt (tema) og predikat (predikatsuttrykk) i setningsstrukturen.

Se også: predikat, predikativt uttrykk, setningsanalyse.