Trykktoleranse

Trykktoleranse er evnen til et system eller en komponent til å motstå høytrykk uten å svikte eller utvikle uakseptabel deformasjon. Toleransen avhenger av materialets styrke, geometri, produksjonskvalitet og driftsforhold som temperatur og hastigheten på belastningen.

Innen ingeniørfag er trykktoleranse avgjørende for komponenter som trykkbeholdere, rørledninger, ventiler, hydrauliske systemer, undervannsutstyr og flykabiner. Innen medisin og biologi brukes begrepet også om hvordan en organisme eller et medisinsk apparat tåler endringer i trykk, for eksempel ved dykking, flyreiser eller dekompresjon, og i forhold til barotraume og kapslingsintegritet.

Utforming og måling: Designeren angir ofte et arbeidstrykk (working pressure) og bruker en sikkerhetsfaktor i forhold til prøvetrykk (burst) eller bevistrykk. Testing inkluderer hydrostatisk og pneumatiske tester for å verifisere integritet. Enhetene er pascal, bar eller MPa. Materialegenskaper som flytgrense (yield strength), maksimal strekkfasthet, samt tretthet og termisk oppførsel påvirker toleransen. Under syklisk trykk, temperaturendringer og aldring kan toleransen redusere.

Standarder og praksis: Bransjestandarder gir krav til design, testing og akseptkriterier. Eksempler inkluderer generelle koder for trykkbeholdere og produktspesifikke standarder. Sikkerhetsmarginer er integrert i design for å sikre ytelse under usikre belastninger og aldring.