Trykkintervall

Trykkintervall er et begrep som beskriver området av trykk som et system, en komponent eller et prosessfelt forventes å oppleve eller være designet for å tåle. Intervallens grenser er betegnet som en nedre grense p_min og en øvre grense p_max, og måleenhetene brukes ofte som pascal (Pa), kilopascal (kPa) eller bar. Gjennomgående er det viktig å skille mellom statiske og dynamiske trykkintervaller, og å ta høyde for midlertidige topper som kan oppstå i drift.

I ingeniør- og teknisk sammenheng brukes trykkintervallet til å angi arbeidstrykk og til å sikre at installasjoner, tetninger, rør og ventiler fungerer innenfor sikre grenser. Det hjelper også ved valg av pumper, kompressorer og andre komponenter, samt i vurdering av sikkerhetsmarginer. I medisin og fysiologi kan tilsvarende begrep brukes for å beskrive akseptable områder av blodtrykk eller luftveistrykk under prosedyrer og behandlinger, selv om terminologien kan variere mellom fagområdene.

Bestemmelse av intervallet skjer ofte ut fra operative krav, designspesifikasjoner og relevante standarder. Det kan avledes fra ytelseskurver eller måles direkte ved hjelp av trykksensorer og datalogging. Det er vanlig å legge inn en sikkerhetsmargin for å håndtere variasjon i forhold, måleusikkerhet og uforutsette påvirkninger i systemet.

Eksempler på trykkintervaller inkluderer et vannforsyningsrørsystem med intervallet 2–6 bar eller en hydraulisk sylinder som opererer fra 0,5 til 15 MPa. Forståelsen av trykkintervall er sentral i dimensjonering og drift av mange tekniske systemer, og relateres til begreper som arbeidstrykk, burst-trykk og trykkområde.