Trykkfølere

Trykkfølere er enheter som måler trykk i væsker eller gasser og konverterer det til et elektrisk signal. De brukes til overvåking og kontroll i industri, transport, bygningsautomatisering og medisinsk utstyr, og finnes i alt fra små forbrukerenheter til industrielle installasjoner. Trykkfølere kan måle absolutt trykk, gauge trykk eller differensialtrykk, og avhenger av referansenivå og måleområde.

Virkemåte og teknologier: De vanligste teknologiene er piezoresistive MEMS, kapasitieve MEMS, piezoelektriske og optiske trykksensorer. Piezoresistive sensorer benytter elastiske membraner hvor resistansen endres ved trykkdefleksjon. Kapasitivesensorer måler endring i kapasitans mellom to bevegelige plater. Piezoelektriske sensorer produserer et elektrisk signal ved mekanisk belastning og brukes ofte ved høye dynamiske trykk. Optiske trykksensorer, ofte basert på fibre, registrerer trykkinduserte endringer i lysguider eller interferens.

Utgang og grensesnitt: Trykkfølere leverer ofte analoge utganger (for eksempel 0–5 V eller 4–20 mA) eller digitale grensesnitt som I2C, SPI eller CAN. Mange enheter inkluderer innebygd signalbehandling og temperaturkompensering, og gir kalibrert output i løpet av drift.

Ytelse og vurderinger: Nøyaktigheten måles ofte som prosent av fullskala (FS), med spesifikasjoner for hysterese, gjentakbarhet og temperaturavhengighet. Kalibrering og temperaturkompensasjon er vanlig, og miljøforhold som temperatur, fuktighet og kjemisk eksponering påvirker ytelsen. Emballasjen kan være IP-klassifisert for beskyttelse mot vann og støv og for korrosjon i krevende miljøer.

Anvendelser: Trykkfølere brukes i bilmotorstyring, HVAC-anlegg, industriell prosesskontroll, medisinsk utstyr og romfart, samt i laboratorieutstyr og forbrukerelektronikk som værtere og overvåkingssystemer.