Trepunktbegrensninger

Trepunktbegrensninger er en betingelsesmodell der en eller flere størrelser i et system er fastsatt eller begrenset ved tre spesifikke punkter. Begrepet brukes i ulike fagfelt der man ønsker å sikre unik løsning, stabilitet eller ønsket geometri ved å innføre begrensninger på tre kjente posisjoner eller verdier.

I matematikk og numeriske metoder forstås trepunktsbegrensninger ofte som punktverdier som bestemmer en funksjon eller kurve. For eksempel kan en polynom av annen grad bestemmes av verdier ved tre ulike x-verdier, og slike betingelser brukes i interpolasjon og løsning av ligningssystemer.

I teknikk og konstruksjon brukes trepunktsbegrensninger for å fastsette en legeme eller del i rommet. Tre ikke-kolineære støttepunkter kan sikre en stabil posisjon og definere plan eller orientering, noe som er nyttig ved oppsett av rammer eller evaluering av bevegelseskonstanter.

I datagrafikk og produktdesign brukes trepunktsbegrensninger ofte som konstituerende forhold når man skisser eller designer geometriske former. En kurve eller linje kan defineres eller justeres slik at den passer gjennom tre kjente punkter.

Betegnelsen varierer mellom fagfelt og kan også omtales som trepunktsbetingelser eller tri-punktbegrensninger. Kunnskap om kontekst er viktig for å forstå de spesifikke konsekvensene av en slik begrensning.