Trafikkarter

Trafikkarter er kategorier som brukes i transportplanlegging og trafikkteknikk for å klassifisere ulike typer trafikk eller trafikanter som bruker veinettet. Formålet er å forenkle analyse av trafikkflyt, sikkerhet og behov for veikonstruksjon og styring av trafikken.

Typiske trafikkarter inkluderer fotgjengere, syklister, motorkjøretøy (som personbiler, varebiler og lastebiler), buss og annet kollektivtransport, samt mopeder og andre motoriserte kjøretøy. I mange analyser deles trafikken også etter hastighet og sårbarhet, slik at sårbare trafikanter (fotgjengere og syklister) skilles fra ikke-sårbare trafikanter. I praksis brukes trafikkarter både etter transportmiddel og etter karakteristika som hastighet, størrelse og behov for plass.

Bruksområder for trafikkarter er bredt. De brukes ved utforming av veier og kryss, i utformingen av trafikklysstyring og fasedata, i modellering av trafikkstrømmer, og i vurderinger av behov for sykkelveier, gangsoner og kollektivfelt. De ligger også til grunn for sikkerhets- og kapasitetsanalyser samt for reguleringsmessige og kostnadsmessige vurderinger i vei- og byplanlegging.

Datagrunnlag og metoder for trafikkarter inkluderer tellinger, sensorbaserte systemer, videoanalyse og manuell telling. Dataene muliggjør ulike modeller og simuleringer av hvordan trafikkarter opptrer under ulike forhold og tiltak, og gir grunnlag for beslutninger om hva som gir best sikkerhet og fremkommelighet.

Standardisering av trafikkarter varierer mellom land og organisasjoner. I Norge ligger ofte definisjoner og klassifiseringer tilpasset Statens vegvesens veiledere og kommunale planer.