Tjenestesektoren

Tjenestesektoren er den delen av økonomien som produserer og leverer ikke-fysiske varer, men tjenester til husholdninger, bedrifter og offentlig sektor. Den inkluderer et bredt spekter av aktiviteter og er ofte den mest dominerende delen av BNP og sysselsetting i moderne økonomier. I praksis omfatter tjenestesektoren blant annet handel, transport og lagring; informasjons- og kommunikasjonsteknologi; finansielle og forsikrings tjenester; profesjonelle, vitenskapelige og tekniske tjenester; offentlig administrasjon, utdanning, helse og sosialtjenester; hotell- og restaurantvirksomhet; eiendom og utleie; samt kultur, fritids- og andre tjenester.

Struktur og undersektorer omfatter derfor handel og vare- og tjenestelevering, transport og logistikk, finansielle tjenester, IT og kommunikasjon, profesjonelle tjenester som juridiske og arkitekturtjenester, samt offentlig sektor og helse- og utdanningssektoren. Mange utviklede land har sett en økning i kunnskapsintensive og digitale tjenester, som programvare, forsknings- og utviklingstjenester og konsulentvirksomhet, i tillegg til tradisjonelle tjenesteytelser som detaljhandel og hotellvirksomhet.

Betydning og utvikling: Tjenestesektoren har en sentral rolle i økonomisk vekst og sysselsetting, og den er særlig utsatt for påvirkning fra digitalisering, globalisering og endringer i forbrukeradferd. Produktivitet i tjenesteytende næringer varierer betydelig mellom undersektorer og land. Økonomisk politikk retter seg ofte mot rammevilkår som utdanning og kompetanse, digital infrastruktur, innovasjon, konkurranse og rammevilkår for næringslivet og offentlig sektor.

Måling og kontekst i Norge: I Norge, som i mange andre land, utgjør tjenestesektoren en stor del av BNP og arbeidstakere. Utviklingen påvirkes av demografi, offentlig finansiering av velferdstjenester, teknologisk framgang og internasjonale handelsforbindelser.