Tilbakefallsstrategier

Tilbakefallsstrategier er planer som beskriver hva som skal gjøres dersom en plan, et prosjekt eller en operasjon ikke går som forventet. Formålet er å begrense negative konsekvenser ved å ha forhåndsgodkjente alternativer og handlinger som kan iverksettes raskt for å opprettholde mål og sikkerhet. Slike strategier er en del av risiko- og beredskapsplanlegging og brukes på tvers av næringsliv, offentlig sektor og organisasjoner.

Nøkkelelementene i en tilbakefallsstrategi inkluderer identifikasjon av kritiske mål, risikoanalyse, fastsetting av utløsningskriterier (triggere) for å bytte til tilbakefallsplanen, definerte handlinger, ansvar og ressurser, samt kommunikasjons- og beslutningsprosedyrer. Planene bør testes, dokumenteres og oppdateres jevnlig.

Omfang og anvendelse varierer mellom sektorer. I næringslivet kan tilbakefallsstrategier omfatte exit-strategier eller pivot-planer ved alvorlige utfordringer. Innen IT og cybersikkerhet inngår katastrofe- og kontinuitetsplaner som sikrer drift ved avbrudd. Innen prosjektledelse kan de innebære reservebudsjettering og alternative tidsplaner. I offentlig sektor og forsvar kan de innebære reservehandlingsplaner og alternative operasjonsbaner.

Prosessen består ofte av risiko- og konsekvensvurdering, utvikling av alternative scenarier og konkrete tiltak som iverksettes ved fastsatte utløsningskriterier. Ressurser kartlegges, beslutningsrekkefølge fastsettes, og planer om opplæring og øvelser gjennomføres samt periodisk revisjon av planen.

Fordeler og utfordringer: Tilbakefallsstrategier øker robusthet og kontinuitet, og kan gjøre det lettere å respondere raskt i krisesituasjoner. Samtidig kan de være kostbare og komplekse å implementere, og det er risiko for at fokuset på planer hemmer fleksibilitet eller nytenkning hvis de blir utdatert.