Testteori

Testteori er et felt innen psykometri som undersøker hvordan tester og andre måleinstrumenter konstrueres, valideres og tolkes for å måle psykologiske konstrukt som intelligens, ferdigheter eller personlighet. Teorien skiller mellom hva som måles (observert score) og det latente konstruktet som ligger bak (true score). Observert score antas å være lik true score pluss målefeil.

Det finnes to hovedretninger: klassisk testteori (KTT) og item-respons-teori (IRT). KTT vektlegger forholdet mellom den observerte scorens variasjon, den sanne scorens variasjon og målefeil. Nøkkelbegreper er reliabilitet og validitet. Reliabilitet angir i hvilken grad testens resultater er konsistente og lite påvirket av tilfeldige feil, med vanlige estimater som Cronbachs alfa og test-retest-reliabilitet. Standardfeilen i målingen (SEM) beskriver presisjonen til scorene. Validitet handler om hvorvidt testen faktisk måler det den har til hensikt å måle, med underkategorier som innholds-, kriterie- og konstruktvaliditet. I KTT vurderes ofte item-tot korrelasjoner og spesifikke kvaliteter ved hvert item for å støtte testdesign.

IRT modellerer sannsynligheten for riktig svar som en funksjon av det latente trekket theta og itemparametere. Vanlige modeller inkluderer en-parameter (Rasch), to-parameter (diskriminering og vanskelighetsgrad) og tre-parameter modeller (inkluderer også en gjettingsparameter). Fordelene med IRT inkluderer mer stabile itemparametere over ulike grupper og mulighet for å tilrettelegge tester gjennom testinformasjon og muliggjøre adaptiv testing (CAT). Rasch-modellen er en enkel variant som understreker prinsipper om likhet mellom items.

Anvendelser inkluderer testutvikling, skalaoppbygging, testlikning (equating) ogCAT. Begrensninger omfatter krav til unidimensjonalitet og lokalt uavhengighet mellom items, samt behov for større utvalg og avansert analyse.