Validitet

Validitet er et begrep som brukes i forskning for å beskrive i hvilken grad en måling eller en studie faktisk måler det den har som formål å måle, og i hvilken grad konklusjonene som trekkes er riktige. Validitet handler om hvor godt resultatene gjenspeiler virkeligheten i det aktuelle forskningsspørsmålet, og står i nært forhold til hvor pålitelig målingen er.

De viktigste typene validitet inkluderer innholdsvaliditet, som vurderer om måleinstrumentet dekker alle relevante sider av konstruktet som studeres; konstruktvaliditet, som vurderer hvorvidt instrumentet faktisk måler det teoretiske konstruktet gjennom analyser og sammenlikninger med andre mål; og kriterievaliditet, som knytter målingen til et ytre kriterium. Innen kriterievaliditet finnes prediktiv validitet (forutsier fremtidige utfall) og samtidig validitet (sammenheng med et målt kriterium samtidig). Ytre validitet handler om generaliserbarhet til andre situasjoner og populasjoner, mens indre validitet tilsier hvor troverdig årsakssammenhengene i et eksperiment er. Ansiktvaliditet tilsier hvor vidt målingen virker relevant ved første øyekast, men regnes ofte som svakeste form for validitet uten støttende evidens.

Sykler metoder for å vurdere validitet inkluderer teoribasert utforming av konstruktet, bruk av flere mål og kilder, konvergent og diskriminant validitet, samt statistiske analyser som faktor- og korrelasjonsanalyser. Validitet står i kontrast til reliabilitet, som handler om målings konsistens, og begge er nødvendige for pålitelig forskning.