Telomeredynamikk

Telomeredynamikk beskriver endringer i telomerlengden over tid i celler hos mennesker og andre organismer. Telomerer er korte repeterte DNA-sekvenser ved kromosomenes ender som beskytter mot informasjons-tap under celledeling. Hver celledeling forkortes telomeren som følge av endereplikasjonsproblemet; dynamikken i telomeren bestemmes av det relative bidraget fra celledelingsutløst forkorting, aktivering av telomerase, samt andre mekanismer som DNA-skade-respons og alternative lengdeleggingsprosesser (ALT).

Telomerase er et ribonukleoprotein som noen celler uttrykker, spesielt kjønnsceller, stamceller og visse kreftceller, og kan forlenge telomeren ved å legge til telomerase-repetisjoner. Mange somatiske celler har lav eller ingen telomeraseaktivitet, noe som gjør telomeren sårbar for forkorting ved repeterte celledelinger. Telomeredynamikk fanges også av forskningsmetoder som TRF-gjennomgang (terminal restriksjonsfragment), qPCR-basert telomerlengdemåling, Flow-FISH og STELA.

Langsiktige mønstre i telomerlengde er koblet til aldring og aldersrelaterte sykdommer. Kortere telomerer er assosiert med økt risiko for kardiovaskulære sykdommer, metabolsk sykdom og visse nevrodegenerative tilstander, mens ultrakorte telomerer i noen tilfeller indikerer økologisk stress eller sykdom. Telomeredynamikk påvirker og blir påvirket av cellulær senescens og p53-/INK4a-veier. Telomerlengde reguleres også i kreftceller gjennom reaktivering av telomerase eller ALT, noe som gir en ubegrenset proliferasjon.

Livsstilsfaktorer som kronisk stress, røyking, fedme og fysisk inaktivitet viser sammenheng med telomerlengde, mens regelmessig mosjon og kosthold med antioksidanter kan ha gunstige effekter. Telomeredynamikk er derfor et komplekst biomarkerfelt med fortsatt debatt om hvorvidt telomerlengde alene kan brukes som pålitelig biomarkør for biologisk alder, ettersom det er betydelig interindividuell variabilitet og målefeil.

Fremtidig forskning fokuserer på mekanismer bak telomereforlengelse i menneskelige celler, potensielle telomerasebaserte terapier og forbedrede målemetoder for å bedre forstå forholdet mellom telomeredynamikk, helse og sykdom.