Tegnspråktolker

Tegnspråktolker er fagpersoner som oversetter mellom norsk tegnspråk og norsk talespråk. Deres hovedoppgave er å gjøre samtaler og offentlige tjenester tilgjengelige for døve og hørselshemmede ved å formidle budskapet nøyaktig, fullt ut og i riktig kontekst. Tolken fungerer som en kulturell og språklig brobygger og bruker tegn, mimikk og kroppsspråk for å formidle nyanser som kan gå tapt ved direkte tale eller tegn.

Tolkevirksomhet skjer i mange ulike kontekster, som utdanning, helsevesen, rettssystemet, arbeidslivet og media. De vanligste tolketeknikkene er simultantolkning (tolken formidler i sanntid mens taleren snakker), konsekutiv tolking (tolken gjengir innholdet etter talerens avsnitt) og hvisketolkning (en mer diskret form i små gruppe- eller private situasjoner).

Utdanning og kompetanse: I Norge og mange andre land tilbys utdanning i tegnspråktolkning ved universiteter og høgskoler. En vanlig profil er en bachelorgrad i tegnspråktolkning eller en tilsvarende utdanning med fordypning i norsk tegnspråk og norsk talespråk, samt praksis i tolkesituasjoner. Yrkesutøvelsen er ofte regulert av nasjonale eller regionale krav og forutsetter etikk og fortrolighet. Profesjonelle tolker følger etiske retningslinjer for nøytralitet og kildevern, og deltar i kontinuerlig faglig oppdatering for å møte språklige og teknologiske endringer.