Tarmabsorpsjonen

Tarmabsorpsjonen er prosessen der næringsstoffer, vann og elektrolytter passerer fra tarminnholdet til kroppens blodbaner og lymfesystemet. Hovedansvaret ligger i tynntarmen, særlig duodenum og jejunum, men ileum og tykktarmen har også viktige roller. Absorpsjonen foregår i enterocytter langs tynntarmen og skjer i stor overflate takket være villi og mikrovilli.

Absorpsjonen skjer gjennom transcellulær transport (aktiv eller passiv) og paracellulær passasje mellom cellene. Karbohydrater brytes ned til monosakkarider og tas opp av transportører som SGLT1 (glukose og galaktose) og GLUT-familyen (fruktose og uttransport). Proteiner brytes ned til aminosyrer og små peptider og absorberes via ulike transportører og peptidtransporter som PepT1. Fett absorberes som fettsyrer og monoglycerider, som går inn i enterocytter via miceller, der de reesterifiseres til triglycerider og pakkes i kylomikroner som tas opp i lymfesystemet. Fettløselige vitaminer absorberes samtidig med fett.

Ileum har store oppgaver med reabsorpsjon av gallesyrer og absorpsjon av vitamin B12 via intrinsic factor. Vann og elektrolytter tas opp i hele tynntarmen, med betydelig absorpsjon i jejunum og ileum, mens tykktarmen tar opp resten og produserer avføring.

Regulering av absorpsjonen skjer gjennom hormoner som sekretin og kolecystokinin, samt via det enteriske nervesystemet. God absorpsjon avhenger av riktig fordøyelse og sunn tarmslimhinne. Malabsorpsjon kan oppstå ved cøliaki, pankreasinsuffisiens eller inflammatorisk tarmsykdom, og gi symptomer som diaré, vekttap og steatorré.