Søknadsplikt

Søknadsplikt er et begrep innenfor offentlig forvaltning som beskriver plikten for enheter eller borgere til å levere en formell søknad for å få en ytelse, tillatelse eller tjeneste, i motsetning til en rett som automatisk følger av status eller behov. Formålet med søknadsplikten er å sikre at tildelinger skjer på grunnlag av klare kriterier, at alle får lik mulighet til å søke, og at myndighetene har tilstrekkelig dokumentasjon for saksbehandling og budsjettering. Søknadsplikt gjelder i varierende grad og i ulike sektorer.

Prosessen innebærer at søkeren fyller ut skjemaer, legger ved nødvendig dokumentasjon, og leverer til den aktuelle myndighet innen gitte frister. Myndighetene vurderer søknaden etter juridiske og forskriftsfestede kriterier, og avgjørelsen kommuniseres skriftlig. Mange ordninger krever periodiske søknader hvis ytelsen er midlertidig eller gjenstand for fornyet vurdering. Ved avslag eller vilkår gjelder rett til klage eller overprøving.

Eksempler på områder der søknadsplikt ofte gjelder inkluderer offentlige ytelser fra folketrygden og kommunale støttetiltak, byggesøknader og miljøtillatelser, samt opptak til enkelte utdanninger eller offentlige programmer som finansieres av staten eller kommunene. Manglende søknad fører som regel til avslag eller uteblitt ytelse. Noen ordninger har unntak, for eksempel automatiske registreringer eller plikter knyttet til bestemte kriterier, og det pågår debatt om hvorvidt søknadsfrister og byråkrati bør reduseres.