Syretransport

Syretransport refererer til bevegelsen av hydrogenioner og andre syrer over biologiske membraner, og er en sentral del av syre-base-homeostasen hos mange organismer. Den omfatter både uorganiske protoner og organiske syrer som laktat, ketonlegemer og andre metabolske syrer som dannes i cellene. Syretransport skjer gjennom en rekke transportproteiner, buffersystemer og regulering i organer som lungene og nyrene.

På cellulært nivå skjer protontransport gjennom protonpumper (for eksempel H+-ATPaser) og protonutvekslere som Na+/H+-utvekslere. Bikarbonat- og kloridutvekslingssystemer (SLC4-familien, inkludert bikarbonattransportører) flytter bikarbonat inn og ut av celler, ofte i samspill med protonbevegelse for å opprettholde pH. Ammoniumhåndtering i nyrene gir en viktig måte å kvitte seg med syre på. Organiske syrer transporteres av monocarboxylattransportører (MCT) som frakter laktat og andre metabolitter. Karbonic anhydrase-katalyserer rask omsetning mellom CO2 og bikarbonat, noe som understøtter bufferingssystemer og protonbuffering.

Organisme-regulering av syretransport innebærer lungene, som fjerner CO2 og dermed regulerer syrebelastningen, og nyrene, som skiller ut H+ i urinen som titrerbar syre og ammonium, samt reabsorberer bikarbonat og justerer urinens pH. Forstyrrelser i syretransport kan bidra til metabolske eller respiratoriske syre-base-forstyrrelser, slik som renal tubulær acidose eller ukontrollert laktacidose. Behandlinger retter seg ofte mot transporter eller buffringen i kroppen, avhengig av den underliggende tilstanden.