Syrebasetitreringer

Syrebasetitreringer er en analytisk metode som brukes for å bestemme konsentrasjonen av en syre- eller baseløsning ved å tilsette en løsning med kjent konsentrasjon (titrant) som reagerer nøytraliserende med prøven (analyt). Den grunnleggende reaksjonen i en typisk titrering er en syre-base nøytralisation, ofte representert som H+ + OH− → H2O eller tilsvarende med svake syrer eller baser. Prøven og titranten møtes i en kolbe eller beger, mens titranten tilsettes fra en burette og volumet av titranten måles nøye.

Prosessen innebærer å legge til titranten gradvis og overvåke reaksjonen med enten en visuell indikator eller et pH-meter. En passende indikator endrer farge ved endepunktet, som man bruker som estimat på ekvivalenspunktet. Ved sterke syrer og sterke baser er ekvivalenspunktet ofte nær neutralt (pH ca. 7), mens ved blandinger av sterke og svake forbindelser kan pH ved ekvivalensen avvike fra 7. Vanlige indikatorer inkluderer fenolftalein og metyloransje. For nøyaktige målinger kan foreta standardisering av titranten før bruk.

Beregninger i titrering avhenger av reaksjonslikningen og antallet protomer i analyt og titrant. For monoprotiske forbindelser gir M1V1 = M2V2 ved ekvivalens. Ved polyprotik syre (eller base) må flere trinn vurderes, og totalvolumet ved ekvivalens summeres fra hver reaksjon. Resultatet uttrykkes som konsentrasjon av analyt.

Vanlige feil inkluderer luftbobler i buretten, feil endepunktbestemmelse, utilstrekkelig standardisering og interfererende komponenter. Syrebasetitreringer brukes bredt i kjemi og analytisk laboratorium for å bestemme konsentrasjoner i løsninger, kvalitetssikring og forskningsanvendelser.