baseløsning

Baseløsning er en løsning der en base er oppløst i et medium, vanligvis vann. Den kjennetegnes av pH over 7 og av OH- ioner i løsningen. Ifølge Arrhenius-definisjonen er basen en substans som gir OH- i vann, mens Brønsted-Lowry-definisjonen beskriver baser som stoffer som tar opp protoner.

Sterke baser som natriumhydroksid (NaOH) og kaliumhydroksid (KOH) dissosierer nesten fullstendig i vann og gir høye OH- konsentrasjoner. Svake baser som ammoniakk (NH3) og etanolamin dissosierer delvis og gir lavere OH- konsentrasjon. Løseligheten varierer: noen baser er svært vannløselige, mens andre er lite løselige og må brukes i andre løsningsmidler.

Basens egenskaper måles ofte som pH, konsentrasjon i mol per liter (M) eller normalitet i titreringer. Sterke baser gir ofte svært høy pH og kan frigjøre varme når de blandes med vann. Bruksområder inkluderer kjemiske titreringer, justering av pH i laboratorier og industri, rengjøringsmidler, vannbehandling og jord- og plantekjemi.

Sikkerhet: Baseløsninger er ofte korrosive og kan forårsake alvorlige sår ved kontakt med hud og øyne. Bruk verneutstyr, oppbevar dem i riktig merkede beholdere og håndter dem forsiktig. Avfall må nøytraliseres og håndteres i samsvar med lokale forskrifter.