Sykehusfødsel

Sykehusfødsel er en fødsel som foregår i en medisinsk institusjon, vanligvis et sykehus eller et fødested, hvor jordmødre eller leger har tilsyn og umiddelbar tilgang til anestesi, kirurgisk hjelp og neonatal overvåkning. I Norge og mange andre land er dette standard for de fleste fødsler, spesielt når svangerskapet har eller utvikler komplikasjoner, eller ved behov for tett medisinsk oppfølging.

Under fødselen blir kvinnen innlagt på sykehuset og tilsynet skjer kontinuerlig. Fødselen overvåkes av helsepersonell med regelmessige undersøkelser av morens tilstand og fosterets hjerterytme. Smertelindring kan være tilgjengelig, blant annet epidural- eller spinalanestesi, eller gass og luft. Dersom naturlig framgang ikke foreligger, kan tiltak som oksytocinstimulering (syntocinon) være nødvendig for å reforaste eller fremskynde fødselen, og i noen tilfeller kan instrumentell forløsning eller keisersnitt være aktuelt.

Fordeler ved sykehusfødsel inkluderer rask tilgang til kirurgisk behandling og anestesi ved behov, samt umiddelbar tilgang til neonatal overvåkning og støtte. Ulemper kan være lengre liggetid og større sannsynlighet for medisinske inngrep sammenlignet med mindre medisinsk settinger, samt potensiell økt påvirkning av miljøet og rutiner.

Etter fødselen mottar mor og barnet overvåking, hud-til-hud-kontakt og ammeveiledning. Lengden på oppholdet varierer avhengig av forløp og lokale rutiner, men vaginal fødsel uten komplikasjoner fører ofte til kortere opphold enn operativ fødsel.

I Norge skjer flertallet av fødsler i sykehus med jordmorledet omsorg og tilgjengelig obstetrisk hjelp. De som velger hjemmefødsel, følger vanligvis en plan for sikker overføring til sykehus ved behov.