Støttekontrakter

Støttekontrakter er kontrakter der en leverandør tar ansvaret for å tilby støttefunksjoner og tjenester som gjør at en organisasjon kan drifte og vedlikeholde systemer, tjenester eller infrastruktur uten å eie eller levere kjernen direkte. Slike kontrakter brukes ofte i både offentlig og privat sektor for å sikre kontinuerlig drift, tilgjengelighet og rask oppfølging av behov som oppstår etter kjøp av produkter eller tjenester.

Typiske områder for støttekontrakter inkluderer vedlikehold og reparasjon av teknisk utstyr, leveranse av reservedeler, logistikk og lagerstyring, IT-drift og helpdesk, programvarevedlikehold, opplæring av brukere samt feltservice og logistikkstøtte. I mange tilfeller knyttes kontraktene til en rammeavtale med definert omfang og servicenivåer (SLA), inklusive responstider, oppetid, rapportering og betalingsmodeller basert på levert ytelse eller avtalt kapasitet.

Fordeler med støttekontrakter inkluderer bedre forutsigbarhet i kostnader, rask tilgang til spesialkompetanse, og enklere skalerbarhet ved endrede behov. Ulemper kan være risiko for leverandøravhengighet, mindre insentiv til å forbedre egen drift, og behov for streng kontraktstyring for å sikre at SLA og KPIer blir oppfylt.

Prosessen for å etablere støttekontrakter følger ofte offentlig eller privat anskaffelsesreglement, inkludert konkurransegrunnlag, evaluering av tilbud, valg av leverandør og løpende kontraktstyring med regelmessig oppfølging, rapportering og endringshåndtering.