Strømregimer

Strømregimer beskriver hvordan elektrisk strøm oppfører seg i et system, inkludert hvor sterk den er (amplitude), hvilken bølform den følger, hvor lenge den varer (varighet) og hvor ofte den gjentar seg (frekvens). Regimet oppstår som en effekt av hvordan strømmen blir generert, styrt og lastet, og brukes til å karakterisere hvordan strømmen leveres under ulike forhold.

Hovedkategorier av strømregimer inkluderer konstant strøm (DC), konstant spenning (CV), vekselstrøm (AC) og pulsregimer (pulsert strøm). Innen pulserte regime finnes varianter som faste pulsbreddder, perioder og duty cycle, rampet eller bursts av strøm. Forskjellen mellom DC, AC og pulsregime ligger i hvordan strømmen varierer over tid og hvordan effekten av dette fordeles på last og vev.

Bruksområder omfatter både tekniske og medisinske felt. I elektronikk og kraftforsyninger brukes ulike strømregimer til motorstyring, belysning, batterilading og energiomforming. I biomedisin og forskning benyttes strømregimer i elektroterapi og nevromodulering (for eksempel TENS og NMES), samt i laboratorie- og industriell elektrobehandling som elektrolyse og elektroforese. Valg av regime påvirker effektivitet, energiforbruk og sikkerhet.

Nøkkelparametere ved vurdering av strømregimer er amplitude (I), varighet (t), periode (T), frekvens (f), bølform og pulsovergang (rise/fall-tider). Impedans og varmeutvikling i last påvirker også regimevalget. Sikkerhet og overholdelse av standarder (for eksempel IEC- og ISO-krav for medisinske enheter) er sentrale hensyn ved design og bruk av strømregimer.

Se også: waveform, PWM, elektrisk stimulering, energistyring.