Stressresponsen

Stressresponsen er kroppens samlede fysiologiske og atferdsmessige reaksjon på opplevd truende eller utfordrende situasjon. Den forbereder kroppen på å møte eller unngå fare gjennom det som ofte beskrives som kamp, flukt eller frysrespons. Responsen er vanligvis adaptive ved kortvarig stress, men ved langvarig belastning kan den bidra til sykdom.

De viktigste mekanismene involverer det autonome nervesystemet og HPA-aksen. Ved stress aktiveres det sympatiske nervesystemet, og adrenalin og noradrenalin frigjøres fra binyrene, noe som øker puls, blodtrykk og energiomsetning. Samtidig aktiveres HPA-aksen: hypothalamus frigir CRF, som får hypofyseforlappen til å produsere ACTH, som stimulerer binyrene til å produsere kortisol. Kortisol bidrar til glukosefrigivelse og metabolsk omstilling, og påvirker immunsystemet og andre vev.

Stadiene i stressresponsen kan beskrives gjennom alarmfasen, motstand og utmattelse (General adaptation syndrome), eller mer generelt som kortvarige vs vedvarende reaksjoner. Akutt stress er ofte nyttig ved truende hendelser, men ved gjentatt eller langvarig stress kan mekanismene bidra til søvnproblemer, økt sårbarhet for infeksjoner, metabolsk ubalanse, og psykiske plager som angst og depresjon.

Individuelle forskjeller i responsen påvirkes av erfaring, genetikk, og mestringsressurser som sosial støtte og sunne vaner. Begrepet allostase beskriver hvordan kroppen tilpasser seg varierende belastninger, men langvarig allostatic load kan være skadelig. Tiltak for å støtte stressmestring inkluderer regelmessig søvn, fysisk aktivitet, sosial støtte og mindfulness eller avspenningsteknikker.