Strekkprøve

Strekkprøve, eller tensile test, er en mekanisk prøvemetode der et prøvestykke utsettes for økende trekkbelastning inntil brudd. Formålet er å bestemme materialets mekaniske egenskaper, slik som flytgrense, maksimal strekkfasthet (ultimate tensile strength, UTS), elastisk modul (Youngs modulus) og duktilitet.

Utførelse skjer i en universell prøvemaskin (UTM). Prøvestykket festes og belastningen påføres i gang i en aksial retning med kontrollert hastighet, mens kraft og forskyvning registreres kontinuerlig. Data omformes til spenning og tøyning og presenteres som en spennings-tøyningskurve. Resultatene påvirkes av belastningshastighet, temperatur og prøvestykkets geometri, derfor følger man standardisert protokoll for pålitelig sammenligning.

Prøvestykke: prøver vanligvis i dog-bone-form eller annen standardisert geometri som oppfyller krav fra relevante standarder. Standarder som ofte brukes er ISO 6892-1 og ASTM E8 for metaller, ISO 527 for polymerer, og andre som gjelder spesifikke materialer.

Det som måles og rapporteres inkluderer flytgrense (begynnelsen på plastisk deformasjon), maks strekkfasthet (UTS), elongasjon ved brudd (duktighet) og reduksjon i areal ved brudd. I tillegg er elastisk modul en viktig indikasjon på stivhet. Ofte rapporteres også arbeidsbetingelser som temperatur og hastighet.

Bruksområder omfatter kvalitetskontroll, materialvalg og utvikling, samt forskning og sertifisering. Strekkprøver gir grunnlag for å beskrive og forutsi materialets oppførsel under belastning.