Stofskiftet

Stofskiftet, eller metabolismen, er summen av alle kjemiske reaksjoner som opprettholder liv i organismer. Det innebærer nedbrytning av næringsstoffer for å frigjøre energi og bygging av nye molekyler til vekst og vedlikehold.

Stoffskiftet kan deles inn i katabolisme og anabolisme. Katabolisme bryter ned stoffer og frigjør energi; anabolisme bygger opp molekyler og bruker energi. ATP er den primære energibæreren. I menneskekroppen foregår sentrale prosesser som glykolyse i cytosol, sitronsyresyklus og oksidativ fosforylering i mitokondrier, samt biosyntetiske veier for proteiner, fett og glykogen.

Stoffskiftet styres av hormoner og nervesystemet. Leveren spiller en nøkkelrolle i metabolismregulering, særlig i glukose- og lipidmetabolisme, samt avgiftning av toksiner. Muskelvev og fettvev fungerer også som energireservoarer. Basalmetabolismen, ofte kalt hvilemetabolismen, angir energiforbruket i hvile for å opprettholde vitale funksjoner; totalt energiforbruk avhenger av aktivitet, kosthold og miljøtemperatur.

Stoffskiftet varierer med alder, kjønn, genetikk, fysisk aktivitet og kosthold. Endringer i hormonnivåer (for eksempel tyreoideahormoner), sykdommer eller medisiner kan påvirke hastigheten på omsetningen. Forstyrrelser i metabolismen kan inkludere metabolsk syndrom, diabetes type 2 eller hypotyreose.

En sunn metabolisme er sentral for energi, vekst og reparasjon. Studier av metabolism hjelper å forstå ernæring, trening og sykdomsforløp.