Språktilrettelegging

Språktilrettelegging er tiltak som tilpasser skriftlig og muntlig kommunikasjon for å imøtekomme ulike språkferdigheter og kommunikasjonsbehov, slik at alle får like muligheter til å delta i utdanning, arbeidsliv og samfunnslivet. Begrepet omfatter både tilrettelegging for personer som har begrenset ferdighet i norsk eller annet viktig språk, og tilrettelegging for personer med kommunikasjonsutfordringer, for eksempel som følge av hørsel, syn eller språkforstyrrelser.

Områder som ofte omfatter språ tilrettelegging inkluderer utdanning, offentlige tjenester, arbeidsliv, helse og media. I skolesammenheng kan dette innebære tilpassede undervisningsopplegg, oversettelse av materiell, tolketjenester ved foreldremøter og tilpassede vurderinger. Innen offentlige tjenester kan språktilrettelegging innebære tilgjengelig informasjon på flere språk, enkelt språk og visuelle hjelpemidler, samt bruk av tolk eller tegnspråktjenester. I helsetjenester kan det være bruk av tolker og oversatt informasjonsmateriell for å sikre riktig forståelse av behandling, samtykke og prosedyrer.

Metoder og verktøy inkluderer enkelt språk (plain language), kontrollert språkbruk, oversettelser og tolkning, tolkebistand, tegnspråk, undertekster og bildestøtte, samt tilgjengelige digitale løsninger med språkvalg og universell utforming. Implementering krever behovskartlegging, planlegging, brukermedvirkning og kvalitetssikring. Fordelene er bedre forståelse, trygghet, deltakelse og lik tilgang til tjenester; utfordringene inkluderer kostnader, ressursbruk og behov for kompetanse og kontinuerlig evaluering.