Sprekkesystemer

Sprekkesystemer er nettverk av bruddflater i bergarter. De inkluderer sprekker uten betydelig forskyvning (joints) og forkastninger der bergartsmaterialet har flyttet seg langs en flate, i tillegg til mineralinnfylte vener. Slike systemer varierer i størrelse fra mikroskopiske sprekkemønstre til omfattende bruddlandskap og forekommer i de fleste bergarter. De utvikles under påvirkning av tektoniske spenninger, temperaturendringer og kjemisk forvitring, og de har betydning for bergartens mekaniske styrke og for strømning av vann, gass og olje.

Dannelse og kontroll: Nye sprekker oppstår når bergarter utsettes for spenninger som fører til brudd, avlastning eller termisk ekspansjon. Eksisterende frakturer kan åpne seg, utvide seg eller reaktivere. Orienteringen til sprekkesystemet gjenspeiler det aktuelle spenningsfeltet, noe som gir anisotrop oppførsel og forskjellig permeabilitet i ulike retninger.

Typer og mønstre: Sprekkesystemer består ofte av flere sett av sprekker som skjærer hverandre, og kan inkludere forkastninger med synlig slip. Kompleksnettet kan være uregelmessig, men viser ofte foretrukne retninger for fluidbevegelser og deformasjon. Begrepsmessig deles hva som er sprekker uten forskyvning (joint) fra forkastninger (fault) og mindre innfellingsstrukturer som vener.

Betydning og anvendelser: Sprekkesystemer påvirker bergartens mekaniske oppførsel og skaper kanaler eller barrierer for vann og hydrokarboner. De er sentrale i hydrogeologi, geoteknikk og petroleumsgeologi, og har betydning for konstruksjon, tunneldriving og vurdering av skred- eller seismisk risiko.

Studier og kartlegging: Feltobservasjoner og kartlegging av bruddflater, samt borehulldata og geofysiske metoder, brukes til å beskrive tetthet og geometri i sprekkesystemer. Stereonettanalyser bidrar til orientering av sprekkesettene, mens fjernmåling (LiDAR) avdekker større mønstre over arealer.