Sprøyting

Sprøyting er prosessen der væsker sprøytes på planter eller jord for å bekjempe skadedyr, sykdommer eller ugras, eller for å tilføre næringsstoffer. Den vanligste bruken er behandling av avlinger med plantevernmidler som fungicider, insektmidler og herbicider, men sprøyting brukes også ved påføring av gjødsel og vekstregulerende midler.

Sprøyting utføres med sprøyter som sprøyter væske gjennom dyser i bestemte dråpestørrelser for å oppnå god dekning samtidig som drift og vannforurensning minimeres. Metoder inkluderer ryggsprøyter og traktorsprøyter for jordbruk og hager, samt luftsprøyting ved bruk av fly eller drone. Valg av utstyr og dyser påvirker dråpefordeling, rekkevidde og driftskostnader.

Planlegging tar hensyn til plantearten, vekststadiet, skadenivå og været. Ideelle forhold er rolig vind, ingen nedbør i sprøyteperioden og riktig temperatur. Sikkerhet er viktig: bruk av verneutstyr, riktig blanding, og å unngå avdrift til ikke-målområder. Sprøyting kan påvirke jord, vannmiljøer og ikke-målorganismer, inkludert pollinerende insekter og vannorganismer; derfor er drift under retningslinjer for miljøvern og lokal lovgivning viktig.

Reguleringer varierer, men ofte kreves godkjenning av plantevernmidler, sertifisering av førere og overholdelse av verdier for restmengder (MRL). Innen agrikulturell praksis fremmes integrert plantevern og presisjonsjordbruk for å redusere behovet for sprøyting.

Se gjerne også: plantevernmidler, integrert plantevern, presisjonsjordbruk.