Spotsveising

Spotsveising er en motstandsbasert sveisemetode som binder overlappende metallplater ved at elektrisk motstand i kontaktområdet omformer strøm til varme. To elektroder av kobber presser platene sammen samtidig som en høy strøm ledes gjennom dem, slik at et sveisepunkt eller nugget dannes når metallet når smeltepunktet.

Utstyret består av en sveisekilde (transformator), mekanisk eller hydraulisk presse, samt kjøling av elektrodene. Prosessen foregår ved å stable platene, plassere elektrodene ved kontaktpunktene, og levere en kort, høystrømspuls mens trykket opprettholdes. Varighet og strømstyrke bestemmes av materialtype og tykkelse og avgjør nuggetens størrelse og sveisens styrke.

Spotsveising brukes primært for tynne platekonstruksjoner av stål, rustfritt stål og i noen tilfeller aluminium, ofte i tykkelser mellom ca. 0,5 og 3 mm. Vanlige sveisetyper er lap- og butt-sveis. Flere punkter kan kombineres i mønstre for en større sveisflate. Prosessen krever god overflateforberedelse og kontroll av oksider og fett.

Kvaliteten måles vanligvis ved nuggetens størrelse og trekkstyrke, samt om det oppstår porer eller sprekker. Dårlig kontakt, oksider eller forurensning i plateoverflaten kan føre til dårlig sveis. Elektrodenes tilstand (slitasje og temperatur) påvirker konsistensen og livsløden til sveisene.

Spotsveising er vanlig i bilindustri, hvitevareproduksjon og elektronikk, der store serier av tynne komponenter kreves. Prosessen er godt egnet for automatiserte produksjonslinjer og robotanvendelser. Sveisemetoden er regulert av maskin- og prosessstandarder som dekker sikkerhet, effekt og kvalitet.