Spesialprosesser

Spesialprosesser er prosesser der sluttresultatet ikke kan verifiseres fullt ut ved inspeksjon av produktet alene. For å sikre at utfallet oppfyller kravene, er kvaliteten avhengig av nøye styrte prosesser, kvalifisert personell, veiledede arbeidsinstrukser og god sporbarhet av materialer og utstyr.

Vanlige eksempler på spesialprosesser inkluderer sveising, varmebehandling, overflatebehandling (som plating eller coating), lodning og brasering, ikke-destruktive tester (NDT), steriliseringsprosesser og behandling av kompositter. Mange industrier, som bil, fly- og medisinsk utstyr, bruker slike prosesser der risikoen for avvik er høy og resultatet avhenger av prosesskontroller og kvalifikasjoner.

Håndtering av spesialprosesser innebærer dokumenterte arbeidsinstrukser, kvalifisering og godkjenning av prosesser og personale, samt validering og løpende overvåking av prosesser og utstyr. Leverandørkvalifisering er ofte nødvendig dersom prosessene utføres av underleverandører. Det kreves også sporbarhet av materialer og prosessparametere, endringskontroll og klar akseptasjon av prosesskrav.

I praksis må organisasjoner identifisere hvilke prosesser som regnes som spesialprosesser, fastsette akseptkriterier og krav til kvalifikasjon, og sikre tilstrekkelig dokumentasjon. Internasjonale standarder som ISO 9001 og bransjespesifikke krav (for eksempel AS9100 innen luftfart eller ISO 13485 for medisinsk utstyr) omfatter krav til styring av spesialprosesser og leverandørforhold.

Spesialprosesser bidrar til produktkvalitet og sikkerhet, men krever målrettet kontroll, kompetanse og sporbarhet for å unngå risiko og feil.