Soneinndeling

Soneinndeling er inndeling av et område eller et system i mindre enheter kalt soner basert på felles kjennetegn, funksjon eller risiko. Formålet er å gjøre forvaltning, planlegging og regulering mer effektiv ved å tilpasse regler og tiltak etter behov i hver sone.

I by- og arealplanlegging brukes soneinndeling til arealbruk, byggehøyder, utnyttelsesgrad og formål (bolig, næring, offentlige formål). Slike soner fastsettes ofte i kommuneplaner eller reguleringsplaner og gir rettslige føringer for bygging og bruk av areal.

Innen miljøforvaltning og naturforvaltning deles områder i vern-, forvaltnings- eller brukssoner for å ivareta naturmangfold, landskap og sårbare områder, samt friluftsliv og rekreasjon. Soneinndeling kan dermed bidra til avveining mellom vern og samfunnsnyttige behov som utbygging eller transport.

Innen sikkerhet og risiko brukes soneinndeling i kartlegging av risiko som flom, skred, brann eller forurensning. Forskrifter og vernesoner kan begrense eller tilpasse menneskelig aktivitet i bestemte områder for å redusere konsekvenser av hendelser.

Andre bruksområder inkluderer infrastruktur, transport og energiforsyning, der ulike soner kan innebære forskjeller i avgifter, tilgang eller prioritering av tilbud og tjenester. Metoden er ofte kartbasert og innebærer dataanalyse, bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS) og klare regelverk som definerer kriterier og konsekvenser for hver sone.

Historisk har soneinndeling vært viktig for å gjøre arealforvaltning og byplanlegging mer forutsigbar og rettferdig. Tilnærmingen varierer mellom land og sektor. Se også: arealplanlegging, reguleringsplan, risikokartlegging.