Smitteoverføringsmåter

Smitteoverføringsmåter refererer til de ulike mekanismene som sykdomsfremkallende mikroorganismer, som bakterier, virus, sopp og parasitter, benytter seg av for å overføres fra en smittet kilde til en mottakelig vert. Forståelse av disse overføringsmåtene er grunnleggende for å implementere effektive tiltak for smittevern og forebygging av sykdomsutbrudd.

En primær overføringsvei er direkte kontakt. Dette kan skje ved fysisk berøring av en infisert person, som for eksempel håndhilsing eller klem, der smittestoffet overføres fra hud til hud. Seksuell kontakt er også en form for direkte overføring for visse infeksjoner. Indirekte kontakt involverer overføring via en mellomliggende gjenstand, ofte kalt en fomitt. Dette kan være alt fra dørhåndtak og leker til klær og sengetøy, som en smittet person har berørt, og som en annen person deretter berører.

Dråpesmitte er en annen viktig overføringsmåte, hvor mikroorganismer spres i store dråper som produseres når en smittet person hoster, nyser eller snakker. Disse dråpene beveger seg vanligvis bare korte avstander, typisk innenfor en meter, og kan lande på slimhinnene til en annen person.

Luftbåren smitte skjer derimot gjennom mindre aerosoler, små luftbårne partikler som kan forbli svevende i luften over lengre tid og bevege seg over lengre avstander. Inhalering av disse aerosolene er den primære måten denne typen smitte overføres på.

Vektoroverføring innebærer at smittestoffet overføres via en levende organisme, som regel et insekt eller et dyr, kalt en vektor. Eksempler inkluderer mygg som sprer malaria, eller flått som overfører borreliose. Smitte kan også skje gjennom inntak av forurenset mat eller vann (fødemedieoverføring), eller fra mor til barn under graviditet, fødsel eller amming (vertikal overføring).