Smakceller

Smakceller er spesialiserte sanseceller som finnes i smaksløkene og som oppfatter taststimuli og leder informasjon videre til hjernen. De utgjør en viktig del av smakssansen og bidrar til hvordan vi opplever ulike mat- og drikkevarer.

Smakceller ligger primært i smaksløkene på tungen, men forekommer også i ganen og epiglottis. De er forankret i smaksløkkepitel og har apikale smakshår som strekker seg inn i smaksporen. Smakscellene har en relativt kort levetid og erstattes kontinuerlig fra stamceller i smaksløkepitelet.

Hovedtypene smakceller er Type I, Type II og Type III. Type I består av støttende, glial‑lignende celler. Type II er reseptorceller for søtt, umami og bittert og bruker G‑protein‑koblede reseptorer: T1R1/T1R3 for umami, T1R2/T1R3 for søtt og T2R‑familien for bittert. Type II‑celler frigjør ATP som transmitter via CALHM1/3‑kanaler for å aktivere gustatoriske nerver. Type III er presynaptiske celler som danner tradisjonelle synapser og frigjør serotonin, og de er særlig assosierte med sur smak. Oppdagelse av salt involverer ionekanaler (ENaC) i noen smaksceller, og sur smak er ofte koblet til PKD2L1-kanalen.

Smakssignalene formidles via kranialnervene VII (chorda tympani), IX og X til kjernen for gustatorisk persepsjon i hjernestammen (nucleus tractus solitarii), videre til thalamus og til gustatoriske områder i hjernehalvdelene (insula og operculum). Slik kobles smaken til bevisst opplevelse og smaksskjema.

Smakceller fornyes kontinuerlig fra stamceller i smaksløkepitelet, og den normale livssyklusen er omtrent 10–14 dager.

Betydning og klinikk: Smakceller er avgjørende for opplevelsen av mat og næring. Skader eller aldersforandringer kan føre til smakssvakhet (hypogeusia) eller tap av smak (ageusia). Forskning fokuserer på reseptorfamilier, signalering og regenerering.