Slektsadopsjon

Slektsadopsjon er en form for adopisjon der barnet får en ny juridisk foreldreroll hos en slektning eller en annen person som står barnet nær. Målet er å sikre stabilitet og kontinuitet i barnets tilknytning til familien og kulturen, samtidig som barnet får trygge omsorgsgivere med kjennskap til slektskapsforholdene.

Juridisk ramme og prosess varierer mellom land, men involverer som regel en form for søknad til relevante myndigheter og en rettslig avgjørelse. I Norge reguleres adopsjon av barnevernloven, og slektsadopsjon krever som regel samtykke fra biologiske foreldre dersom de har rett til det, i tillegg til en vurdering av omsorgsevne og stabile rammer. Barnevern eller tilsvarende myndighet kan være involvert i undersøkelse og oppfølging, og retten avgjør om adopsjonen er i barnets beste.

Motiv og fordeler ved slektsadopsjon inkluderer at barnet beholder kjente slektskapslenker og ofte beholder kulturell og familiær tilknytning. Det kan bidra til en mykere overgang og lettere tilvenning i familien, samt potensielt bedre opprettholdelse av arverett der det er aktuelt. For barnet og familien kan følelsesmessige og praktiske fordeler være betydelige.

Utfordringer kan innebære komplekse familiære dynamikker, potensielle konflikter mellom biologisk og adopsjonsfamilie, og behov for grundig oppfølging for å sikre barnets beste. Slektsadopsjon varierer mye i praksis og omfang, avhengig av juridiske regler, kulturelle tradisjoner og individuelle forhold.