Skjermtypene

Skjermtypene refererer til de ulike teknologiene som brukes i visuelle skjermer på elektroniske enheter, og inkluderer historiske løsninger og moderne selvlysende paneler samt reflekterende teknologier. Valg av skjerm påvirker bildekvalitet, energiforbruk, holdbarhet og brukeropplevelse.

CRT-skjermer bygger bildet ved hjelp av katodestrålrør som tegner bildet på fosforflater. De hadde god fargegjengivelse og bred innsynsvinkel, men var store, tunge og energikrevende. Med avvikende strømforbruk og vekt ble de etter hvert erstattet av lettere flatpaneler.

LCD-er (flytkristallskjermer) bruker et lag av flytkristaller mellom polariserte lag og en bakgrunnsbelysning. Ulike underkategorier som TN, IPS og VA gir ulike egenskaper: TN har rask responstid, men snevrere synsvinkler; IPS gir bedre farge og innsyn; VA gir høy kontrast. Moderne LCD-skjermer bruker LED-bakgrunnsbelysning, noe som forbedrer energieffektivitet og slankhet sammenlignet med eldre CFL-teknologi.

OLED og MicroLED er selvlysende paneler der hver piksel avgir lys. Dette gir svært høy kontrast og dyp svartnivå samt lynrask respons. Ulempene inkluderer høyere pris og risiko for burn-in i OLED, mens MicroLED lover lang levetid og svært høy lysstyrke, men er fortsatt kostbart.

E-ink er en reflektiv skjermteknologi som bruker lite strøm og er ideell for e-bøker og tekstbasert innhold. Oppdateringene er langsomme, og farge- eller videoprestasjoner er begrenset, så den brukes ikke til video eller raskt bevegelsesinnhold.

Valg av skjermtype avhenger av bruksområde, budsjett og krav til farger, kontrast, synsvinkel og responstid. Berøringsteknologier som kapativ og resistiv legges ofte til for interaktivitet, særlig i mobiler, nettbrett og kiosker.