skjermteknologi

Skjermteknologi refererer til teknologier og komponenter som produserer visuelle bilder på skjermer. De viktigste kategoriene er emissive skjermer, som genererer lys direkte, og bakbelyste skjermtyper som bruker flytende krystaller kontrollert av et TFT‑matrisesystem sammen med en bakgrunnsbelysning. Emissive teknologier inkluderer OLED og MicroLED, mens LCD‑baserte skjermer er den mest utbredte gruppen blant bakbelyste løsninger.

OLED bruker organiske materialer som avgir lys ved påført elektrisk strøm, noe som gir høy kontrast og brede farger samt gode betraktningsvinkler. Ulempene inkluderer risiko for burn‑in ved langvarig bildevisning og høyere produksjonskostnader. MicroLED består av små individuelle lysdioder og tilbyr høy lysstyrke og lang levetid uten organisk materiale, men produksjonen er kompleks og kostbar.

LCD‑skjermer krever bakgrunnsbelysning (oftest LED) og bruker flytende krystaller til å styre lysmengden som passerer gjennom. Viktige ytelsesfaktorer inkluderer oppløsning (4K, 8K), pixeltetthet, oppdateringsfrekvens (60 Hz, 120 Hz, 144 Hz), responstid og fargegjengivelse. HDR‑teknologier (for eksempel HDR10 og Dolby Vision) utvider dynamisk rekkevidde og farger. Fargestyring styres ofte av standarder som sRGB, DCI‑P3 og BT.2020.

Anvendelser omfatter TV‑er, dataskjermer, mobiltelefoner og nettbrett, samt VR/AR‑enheter. Nye retninger inkluderer fleksible og foldbare skjermer, forbedret bildeforhold og under‑display‑teknologi for kamerainnsyn. Utviklingen fokuserer også på energieffektivitet og bredere fargestykker.

Produksjon og livssyklus tar for seg materialbruk, produksjonsmiljøer og resirkulering. Skjermer benytter blant annet glass, flytende krystaller, organisk materiale eller mikro‑LED‑elementer og krever sjeldne jordarter og spesialmaterialer som indium og gallium. Miljøstrategier vektlegger energieffektivitet, resirkulering av materialer og redusert avfall i produksjon og avhending.