Skatteundantag

Skatteundantag, ofte omtalt som skattefritak, er en juridisk bestemmelse som fritar visse inntekter, varer eller aktiviteter fra skatt eller reduserer skatteplikten. Begrepet dekker flere typer skatter og kan være generelt eller rettet mot spesifikke forhold. En skatteundantag skiller seg fra fradrag og skattekreditt: et fradrag reduserer skattegrunnlaget, mens en skattekredit nedbetaler skatten direkte; et skatteundantag innebærer at visse inntekter eller varer ikke blir skattlagt i utgangspunktet.

Vanlige former inkluderer inntektsskattfritak for visse inntektskilder (for eksempel inntekter knyttet til internasjonale organisasjoner eller diplomatisk virksomhet i bestemte situasjoner), merverdiavgiftsfritak for enkelte varer og tjenester (som medisiner eller undervisning), og fritak for ideelle eller religiøse organisasjoner under bestemte vilkår. I mange land gjelder også fritak for eiendomsskatt eller for enkelte offentlige eller internasjonale aktører. Fritak kan være generelle, rettet mot en bred gruppe, eller målrettet mot spesifikke forhold og aktiviteter.

Administrasjonen av skatteundantag varierer og er ofte regulert i skattelovgivningen eller i særlige regler. Noen fritak gjelder automatisk når kriteriene er oppfylt, mens andre krever søknad og godkjennelse, og kan ha betingelser eller tidsbegrensninger. Det finnes også regler mot misbruk og mot tilbakekalling dersom vilkårene ikke er oppfylt.

Skatteundantag kan bidra til å fremme samfunnsmål som veldedighet, kultur eller tilgang til essensielle varer. Samtidig reduserer de skatteinntekter og kan skape kompleksitet og ulikhet, noe som ofte gir grunnlag for politisk debatt om omfang og kontrolltiltak.