Sensorløs

Sensorløs beskriver systemer som opererer uten direkte sensorer for å måle variabler som posisjon, hastighet eller temperatur. I praksis innebærer sensorløs styring eller overvåking at disse variablene blir estimert fra indirekte målinger, som spenning og strøm, sammen med en matematisk modell av prosessen. Dette brukes for å redusere kostnader, størrelse og sårbarhet ved miljøer der sensorer ikke er holdbare eller ønskelige.

Et av de mest utviklede områdene er sensorløs motorstyring for børsteløse DC-motorer (BLDC) og permanentmagnetsynkronmotorer (PMSM). Rotorposisjon og hastighet estimeres i stedet for å måles, ofte ved å analysere tilbake-EMF, flux, eller via modellbaserte observere. Vanlige metoder inkluderer tilbake-EMF-observatorer, flux- eller Kalman-filterbaserte tilnærminger, og glidende-modell-observatorer. Startprosessen og lavhastighetsdrift utgjør ofte utfordringer og kan kreve tilleggsteknikker eller en midlertidig sensordronisering for pålitelig oppstart.

Fordeler ved sensorløs kontroll er lavere kostnader, færre komponenter, større packingfaktor og potensielt bedre pålitelighet i krevende miljøer. Ulemper inkluderer avhengighet av nøyaktige motorparametre og modeller, følsomhet for temperaturendringer og belastningsvariasjoner, samt redusert ytelse ved lav hastighet eller ved raskt varierende belastning. Sensorløs tilnærming passer derfor godt der sensorer er dyre, komplekse eller upålitelige, men krever nøye valgte kontrollstrategier og modellforutsetninger.

Se også: motorstyring, tilbake-EMF, observere, Kalman-filter, BLDC, PMSM.