Sedimentasjonsfarten

Sedimentasjonsfarten, eller sedimentasjonsrate, er hastigheten som sediment avsettes i et deposisjonmiljø over tid. Den uttrykkes vanligvis som lengde per tid (for eksempel millimeter per år, mm/år) eller som masse per areal per tid (kg/m²/år). Farten varierer betydelig mellom miljøer og tidsperioder, og kan endres etter klima, tectonikk og sedimenttilførsel.

Faktorer som påvirker sedimentasjonsfarten inkluderer sedimenttilførsel fra kilder som elver og avrenning, energi i miljøet (strøm, bølger, stormer), tekstur og størrelse på sedimentpartikler, tilgjengelig akkomodasjon space i deposisjonsbassenget og eksisterende landskap. Tidsmessig varierer farten ofte, med perioder av lav avsetning og korte episoder med intens avsetning under flom, økt havnivå eller våte forhold.

Metoder for å bestemme sedimentasjonsfarten omfatter direkte observasjoner av varvede innsjø- eller deltaavsetninger, samt dateringsmetoder som radiometrisk dating (for eksempel 210Pb for nyere avsetninger og 14C for eldre materiale), tefrachronologi og magnetostratigrafi. Varvedeler i innsjøsedimenter gir ofte årlig oppløsning på avsetningshastigheter, mens marine og kontinentalbunnsedimenter krever mer indirekte dateringsmetoder.

Vanlige miljøer og typiske rekkevidder varierer: dype hav, dyptgrønn eller pelagisk avsetning gir ofte lave farten (millimeter per tusen år), mens kystnære områder, deltaer og innsjøer kan ha høyere farten (fra mm til cm per år) avhengig av forholdene. Sedimentasjonsfarten er viktig for å tolke paleo-miljøer, for å beregne sedimentbudsjett og for karakterisering av reserveområder i geovitenskapelig arbeid.