akkomodasjon

Akkommodasjon er øyets evne til å justere brytningen og fokus slik at objekter på ulike avstander blir skarpe. Dette skjer ved å endre linsens form, hovedsakelig gjennom endringer i avstanden mellom ciliærmuskelen og zonulafibrene. Akkommodasjon inngår i nærreaksjonen, som også omfatter konvergens og pupillenes innsmalning.

Mekanismen: Ved fokus på et nært objekt kontraherer ciliærmuskelen, noe som slakker zonulafibrene og tillater linsen å bli rundere. Dette øker brytningen og lar bildet falle skarpt på netthinnen. Ved avstand slapper muskelen av og linsen blir flatere. Den parasympatiske signalering fra oculomotorius (CN III) via ciliary ganglion styrer akkommodasjonen, og nærreaksjonen samarbeider med konvergens og pupillesmåning.

Ampel av akkommodasjon (AA) måles i diopterer og er høy hos unge mennesker, rundt 12–15 diopter, og avtar gradvis med alderen, ofte ned mot 0–2 diopter hos eldre. Presbyopi er den aldersrelaterte reduksjonen i akkommodasjon og fører til behov for lesebriller.

Klinisk betydning: Avvik i akkommodasjon kan gi akkommodasjonsinnsuffisiens eller akkommodasjons-spasme. Vanlige tester inkluderer bestemmelse av nærpunkt (NPA) og måling av AA, ofte supplert med dynamisk retinoskopi eller autorefraksjon. Behandlingen avhenger av årsaken og kan inkludere lesebriller, kontaktlinser eller kirurgiske alternativer ved spesifikke tilstander.