akkommodasjon

Akkommodasjon er et fagterm som brukes i flere disipliner og refererer til prosessen med å tilpasse seg nye forhold eller endre eksisterende praksis for å oppnå funksjonell tilpasning.

I oftalmologi betegner akkommodasjon øyets evne til å justere fokuset slik at objekter på ulike avstander blir tydelige. Dette skjer når ciliærmuskelen trekker seg sammen og øker linsens kurvatur, noe som øker brytningskraften for nær fokus. Når man ser på fjern avstand, slapper muskelen av og linsen flater ut. Akkommodasjonen er mest aktiv i ung alder og avtar med alderen, en reduksjon som kalles presbyopi. Nivået på akkommodasjon måles i dioptre og påvirker synsundersøkelser og brillestyrker.

I utviklingspsykologi og pedagogikk brukes akkommodasjon også om hvordan mennesker endrer eller utvider sine mentale skjemaer for å kunne forstå ny informasjon. Dette står i kontrast til assimilasjon, der ny informasjon tilpasses eksisterende kunnskapsrammer uten å endre disse. Prosessen er grunnleggende for læring og konseptutvikling.

I sosiologi og organisasjonsstudier beskriver akkommodasjon prosesser der ulike grupper, institusjoner eller kulturer tilpasser praksiser, regler eller symboler for å oppnå sameksistens, konfliktløsning eller samarbeid. Akkommodasjon kan innebære kompromisser, anerkjente ulikheter og gradvis integrasjon, og forekommer i alt fra arbeid og utdanning til innvandrings- og byutviklingspolitikk.

Ordet kommer fra latin accommodare, å gjøre passer, og i norsk fagterminologi brukes det i flere kontekster, ofte avgrenset til den aktuelle disiplinens definisjonsrammer.